Diagnostikk

Lær mer om

Diagnostikk ved Radiumhospitalet

Helt siden Radiumhospitalet startet opp i 1932 har det vært viktig å finne ut mest mulig om kreftsykdommen før behandling blir satt igang. Denne kreftdiagnostikken har blitt utført av patologiavdelingen, sentrallaboratoriet (klinisk kjemisk laboratorium) og bildediagnostisk avdeling. Historien til disse diagnostikkenhetene kan ses nærmere på ved å velge nedenfor.

Les mer

Les mer

Radiologi ved Radiumhospitalet fra 1932 til 2020

Bildediagnostikk (Radiologi og Nukleærmedisin)
Les mer

Les mer

Laboratorietjenester ved Radiumhospitalet fra 1932 til 2020

Laboratorietjenesten (Sentrallaboratorium)
Les mer

Les mer

Patologi ved Radiumhospitalet fra 1932 til 2020

Patologi

Utviklingen av bildedannende utstyr i radiologi

I radiologi har utviklingen av avansert bildeustyr som CT, MR, ultralyd og PET/CT hatt stor betydning for kreftdiagnostikken ved Radiumhospitalet

Den første Computer Tomograf (CT) ble introdusert i 1970-årene. Radiumhospitalet fikk sin første CT i 1979, og CT har blitt et viktig hjelpemiddel i kreftdiagnostikk.

Magnetresonanstomograf (MR) ble oppfunnet i 1973, og det første utstyret for sykehusbruk ble produsert tidlig på 1980-tallet. Radiumhospitalet fikk sin første MR i 1988, og MR har idag en sentral rolle i kreftdiagnostikk.

CT

Computer  Tomograf (CT)

Den første Computer Tomograf (CT) ble introdusert i 1970-årene. Radiumhospitalet fikk sin første CT i 1979, og CT har blitt et viktig hjelpemiddel i kreftdiagnostikk.

CT er en teknikk som anvender røntgenstråler og moderne datateknologi for å framstille digitale bilder. Ved hjelp av CT tar en tverrsnittsbilder av pasienten. Både skjelett og bløtvev kommer fint fram på bildene. Det ferdige bildet viser fordelingen av massetettheten. En kreftsvulst som har en annen vevstetthet enn vevet rundt, kan komme tydelig fram på bildet. Radiologen ser hvordan svulsten ligger i forhold til organene rundt, og det har avgjørende betydning når pasienten skal opereres eller planlegges for stråleterapi. CT-undersøkelser er nyttige ved undersøkelser av hodet, øre-nese-hals-området, brystregionen, mave-bekken-regionen og skjelettet.

CT er et viktig redskap for å stille rask og nøyaktig diagnose og til å kontrollere effekten av behandling. CT er også et viktig verktøy for planlegging av stråleterapi.

MR

Magnetisk resonans (MR)

Magnetresonanstomograf (MR) ble oppfunnet i 1973, og det første utstyret for sykehusbruk ble produsert tidlig på 1980-tallet. Radiumhospitalet fikk sin første MR i 1988, og MR har i dag en sentral rolle i kreftdiagnostikk.

Magnetisk resonans eller magnettomografi som det også kalles, er et avansert diagnostisk instrument som har fått stor betydning de siste årene. Teknikken bruker magnetfelt og radiobølger for å framstille tverrsnittbilder av pasienten i ulike plan. Teknologien gir en enestående vevskontrast og gjør det lettere å skille mellom ulike vevstyper. MR gir en bedre framstilling av bløtvev enn CT, men teknikkene utfyller på en måte hverandre. MR-undersøkelser brukes ved blant annet ved mistanke om svulster i sentralnervesystemet, i muskulaturen og skjelettet, i benmargen og bekkenregionen.

MR-undersøkelser er omfattende undersøkelser som tar lang tid å gjennomføre (ofte 30 -60 min). Pasienten må ligge stille inne i en tunnel i lang tid og med et høyt støynivå. Selv om pasienten får øreklokker med musikk, er det en undersøkelse som er krevende både for pasient og personale.

Positron Emission Therapy (PET) har vært i bruk siden 1990-tallet, og Radiumhospitalet fikk sin første PET/CT i 1999

Ultalyd ble introdusert i 1970-årene, og det første ultralydutstyr på Radiumhospitalet ble tatt i bruk tidlig på 1980-tallet.

PET/CT
Positron Emission Therapy (PET) Positron Emission Therapy (PET) har vært i bruk siden 1990-tallet, og Radiumhospitalet fikk sin første PET/CT i 1999. PET/CT er en kombinasjon av et apparat som kan ta CT-bilder og et apparat som kan framstille bilder basert på registrering av radioaktiv aktivitet etter injeksjon av positronemitterende medikament. PET er basert på molekyler som inneholder radioaktive stoffer som er positron-emittere (positron er en elementærpartikkel med positiv ladning og er elektronets antipartikkel). Ofte brukes et druesukkerpreparat FDG som tas opp i alt vev, men som tas opp tre ganger så mye i en rekke forskjellige svulster sammenlignet med omgivende vev. Dette preparatet blir sammenkoplet med en flourforbindelse 18F  som emitterer positroner. FDG-preparatet kvitter seg med et energioverskudd ved å sende ut positroner. Når positronene smelter sammen med elektroner i vevene dannes det to røntgenstrålekvanter (fotoner) som beveger seg i stikk motsatte retninger i rommet. Detektorer registrerer disse fotonene, og ved dataanalyse av disse dataene kan det framstilles et bilde som viser aktiviteten inne i pasienten. Denne aktiviteten som er større i kreftvev enn i omliggende vev, overlagres et CT-opptak som er gjort samtidig, og en får et PET/CT-bilde. En YouTube-video nederst på siden viser hvordan PET/CT virker.
Mer om PET/CT
Ultralyd
Ultralyddiagnostikk Ultralyd ble introdusert i 1970-årene, og det første ultralydutstyr på Radiumhospitalet ble tatt i bruk tidlig på 1980-tallet. Ultralyddiagnostikk baserer seg på lydbølger etter ekkoloddprinsippet. Et lydhode sender lydbølger med høy frekvens. Lydbølgene blir reflektert fra de forskjellige vevstypene med ulik styrke. De reflekterte bølgene registreres, og ved hjelp av avansert elektronikk og databehandling presenterer apparatet et bilde på en TV-skjerm. Bildene fra ultralydapparatet er helt forskjellige fra bilder fra CT, MR og PET/CT og gir et kompletterende bilde av strukturer der det er mistanke om kreft. Ultralyddiagnostikk har derfor en viktig plass i den totale radiologiske virksomhet. Ultralydutstyr er enklere utstyr som kan flyttes til der det er behov. Ultralyddiagnostikk brukes ved Radiumhospitalet for diagnostikk av en rekke kreftsvulster og brukes også ved ultralydstyrt nålbiopsi av svulsten for å få en sikker diagnose.

Andre tjenester relatert til bildediagnostikk

Bildediagnostikk omfatter i tillegg til de bildedannende radiologiske enheter også utstyr for nukleærmedisin og datasystemer for håndtering av virksomheten som PACS og RIS. 

Nukleærmedisin
Bilder ved hjelp av radioaktive isotoper. Gammakamera kom på markedet på 1950-tallet. Disse registrerer gammastråler fra radioaktive stoffer som er injisert i pasienten. De injiserte stoffene opptas i cellene, enten spesifikt (binding til reseptorer) eller uspesifikt (f.eks. aminosyre eller glukose). Det skjer alltid en viss nydannelse i ben, men nydannelsen av benvev er kolossalt mye raskere ved skade eller sykdom (f.eks. kreft) i vevet. Man får derfor et svakt bilde av det normale skjelettet og et tydelig bilde av de syke områdene. Nyere gammakameraer har tilkoblet en CT så man får en nøyaktig lokalisering av sykdommen. Gammakameraets viktigste funksjon ved Radiumhospitalet har vært tidlig oppdagelse av spredning av kreft til skjelettet, spesielt ved brystkreft og prostatakreft (skjelettscintigrafi). Etter en langvarig kamp fra midten av 1990-tallet fikk Norge ved Radiumhospitalet som det nest siste land i Europa en PET/CT-skanner. Den vanligste PET/CT-undersøkelsen (og den eneste som har hatt noen betydning ved Radiumhospitalet) er PET/CT som bruker det radioaktive stoffet 18F-FDG-(18fluor-deoksyglukose) som «kontrastmiddel». Det høye stoffskiftet i kreftcellene fører til høyt opptak av dette stoffet i kreftcellene. Strålingen fra 18F registreres av PET-skanneren som viser oppladning, og CT viser lokalisasjonen. PET/CT-scanneren ved Radiumhospitalet har vært svært viktig for oppfølgingen av lymfekreftpasientene ved Radiumhospitalet. Radioaktive stoffer til injeksjon benyttes også til behandling av kreft. Mekanismene er de samme som ved diagnostisk bruk, men for å unngå stråleskade på friske organer må man bruke radioaktive stoffer som har meget kort rekkevidde i vevet. Vevet der det radioaktive stoffet hoper seg opp får dermed mye stråling mens alle andre områder i kroppen får lite stråling. De viktigste radioaktive stoffene som brukes ved Radiumhospitalet er radiumbehandling (oppløst radium injisert intravenøst) ved prostatakreft, radioaktivt jod ved skjoldbrukskjertelkreft og radioaktivt Mab ved lymfekreft.  
Helsebringende kjernefysikk
RIS og PACS
PACS og RIS Bildediagnostikkavdelingen har en sentral funksjon for å få pasienten i behandling så snart som mulig. Det er viktig at avdelingen ar oversikt over hvilken pasient som skal behandles hvor, og det er viktig at røntgensvarene blir tilgjengelig for klinikken så snart som mulig. I bildediagnostikk er det etter at CT, MR og PET/CT ble tatt i bruk i slutten av 1900-tallet, en stor bildemengde som må organiseres slik at det er enkelt å finne fram bilder raskt. Tidligere ble det ført manuelle timelister og journaler for å holde oversikt over virksomheten. Røntgenbilder ble vist på lystavler og demonstrasjon av bilder ble gjort ved hjelp av autoalternatorer der bilder på forhånd var tatt fram av røntgenpersonalet. Fra 1980-tallet var det en enorm utvikling i kapasiteten til datasystemer.  På begynnelsen av 1990-tallet kom det i drift egne administrative systemer for bildediagnostiske avdelinger, såkalte radiologiske informasjonssystemer (RIS). Det ble også utviklet systemer for å håndtere radiologiske bilder, såkalte Picture Archiving and Communication Systems (PACS). Røntgenavdelingen på Radiumhospitalet fulgte med i denne utviklingen, Og mot slutten av hundreåret var avdelingen klar for innkjøp av RIS-system. RIS-system ble tatt i bruk i 2000, og PACS-systemet kom til i 2003. Hovedgevinstene med å ta i bruk RIS-systemer var: 1) Sikker registrering av pasientdata med kopling til det pasientadministrative systemet ved hospitalet 2) Bedre oversikt over virksomheten 3) Enklere timebestilling og henvisning 4) Leger fikk tilgang til røntgensvarene direkte 5) Kortere ventetid på poliklinikken fordi timene kunne bestilles direkte i systemet. PACS-systemet var integrert med RIS-systemet og ga store rasjonaliseringsgevinster i og med at radiologiske bilder kunne tas opp direkte i et datasystem. Demonstrasjoner av bilder ble enklere, og behovet for manuelle filmarkiv som krevde store arealer ble borte. I begynnelsen var lagring av store datamengder og kapasiteten til datasystemene et problem for PACS-systemer, men med ny teknologi har dette løst seg. Siden de første RIS- og PACS-systemene ble tatt i bruk, har det skjedd en enorm utvikling. Systemene ved Radiumhospitalet er blitt skiftet ut for å tilpasse til systemene i Oslo universitetssykehus etter fusjon av Oslo-sykehusene i 2009.

Laboratorietjenester

Det er flere laboratorier ved Radiumhospitalet som utfører analyser som er avgjørende for den behandlingen pasienten skal ha eller for å følge opp effekten av behandlingen. Sentrallaboratoriet er den største analyseenheten, men det er også en del viktige mindre laboratorier som har spilt en viktig rolle for kreftdiagnostikken ved Radiumhospitalet som f.eks laboratoriene for immunologi og kreftgenetikk. En  YouTube-video nederst på siden viser rutiner på et biokjemisk laboratorium.

Patologi

Patologi er sykdomslære. Patologi omfatter både å forstå sykdomsmekanismer (patogenese), forklare hvordan forandringer i celler og vev forårsaker sykdom og hvilke symtomer disse kan gi (fra Store medisinske leksikon).

Hovedoppgavene ved patologisk avdeling kan leses her:

Les mer
Hovedoppgavene ved Patologisk avdeling ved Radiumhspitalet er: -Mikroskopisk undersøkelse av svulster og kreftceller. -Obduksjoner, det vil si undersøkelse av døde for å finne nøyaktig dødsårsak Denne funksjonen er de siste årene overført fra Radiumhospitalet til Rikshospitalet. -Undervisning av legestudenter, leger som skal bli spesialister, teknikere og andre yrkesgrupper som skal lære seg spesielle ferdigheter. -Forskning. Dette vil ofte skje i tett samarbeid med andre deler av sykehuset og forskningsinstituttet.

YouTube-videoer nederst på siden viser hvordan rutinene på en patologisk avdeling er og hvordan et flowcytometer virker.

Videoer om diagnostikk

Video om patologi (in English)

Video om biokjemisk laboratorium (in English)

Flowcytometri (in English)

PET-CT-scan (in English)

Tilbake til forsiden (Home) ->