Ved Radiumhospitalet har forskningsaktiviteten stått sentralt helt fra oppstarten i 1932. Nedenfor er forskningen beskrevet som basal forskning som blir utført ved Forskningsinstituttet og klinisk forskning som stort sett blir utført ved sykehuset. Undervisning og utdanning har også vært viktig og har bidratt til fremdragende forskningsprosjekter.
Forskning – basal
Forskningsaktivitet ved Instituttet fra 1932 til 2020
Forskning – klinisk
Forskningsaktivitet ved Radiumhospitaletfra 1932 til 2020
Utdanning – Undervisning
Utdanning og undervisning har vært viktig for rekruttering av personell og for å holde en høy akademisk standard.
Norsk Hydros institutt for kreftforskning (NHIK) ble etablert i 1954
Video med instituttleder Kjetil Taskén
Både ved Institutt for kreftforskning og ved hospitalet er det utført banebrytende forskning som har blitt lagt merke til både i Norge og internasjonalt. Nedenfor kan en få mer informasjon om kommersielle sukesser (industrialisering) og priser til forskere tilknyttet Radiumhospitalet
Industrialisering av forskningen ble særlig aktuelt etter at Radiumhospitalets Forskningsstiftelse ble etablert i 1990, som et resultat av innsikten at den glimrende forskningsaktiviteten sjelden ble omsatt i kommersielle produkter. Stiftelsen endret senere navn til Radforsk (www.radforsk.no).
Forskningsstiftelsen har hele tiden vært et bindeledd mellom forskergruppene og industrien. Et nytt medikament blir testet ut, og det blir aktuelt å selge et produkt på verdensmarkedet. Radforsk bistår til dette, og bidrar med finansiering, patentering og organisering.
Ved salg til eksterne firmaer har Forskningsstiftelsen i mange tilfeller brukt en modell der oppfinner, oppfinners avdeling og forskningsstiftelsen får 1/3 hver av salgssum og eventuelle royalties.
Radforsks inntekter brukes både til etablering av ny virksomhet og til støtte av nye forskningsprosjekter.
Ansatte ved forskningsinstituttet og sykehuset har gjennom årene mottatt en rekke norske og internasjonale priser.
Av de mest prestisjefylte priser kan nevnes:
Kong Olavs kreftforskningspris, Fritjof Nansens belønning for fremragende forskning, UiO’s forskningspris, Anders Jahres medisinske pris, Stiansens biomedisinske pris, Birkelandprisen til Norsk Hydro og Ragnar Mørks legatpris.
Det er for omfattende her å nevne alle prisvinnerne, men det er noen som utpeker seg ved å ha mottatt en rekke priser. Spesielt kan nevnes Sjur Olsnes, Kirsten Sandvig, Anne-Lise Børresen-Dale, Johan Moan og Harald Stenmark.
