Stråleterapi med radium var en hovedgrunnene til at Radiumhospitalet ble etablert i 1932, og stråleterapi har siden vært en av de viktigste behandlingsformer mot kreft. Under kan en se litt mer om den historiske utviklingen av stråleterapi og en beskrivelse av utviklingen av de to behandlingsformene – ekstern og intern stråleterapi.,
Historien
Stråleterapi ved Radiumhospitalet fra 1932 til 2020
Ekstern stråleterapi
Utviklingen i ekstern stråleterapi ved Radiumhospitalet fra 1932 til 2020
Intern stråleterapi
Intern stråleterapi fra 1932 - 2020
Medisinsk fysikk , strålebiologi og datateknologi har hatt stor betydning for utviklingen av stråleterapi til en avansert behandlingsform mot kreft. Under kan en lese artikler om medisinsk fysikk i Norge, om IT-utvikling i stråleterapi ved Radiumhospitalet og om utviklingen innen strålebiologi.
Mange faktorer har vært viktig for utviklingen av stråleterapi. Dosimetri har siden siden begynnelsen vært viktig for å sikre på pasientene får riktig stråledose. Statistikk og behovet for stråleterapi og den behandlingskapasitet som til enhver tid er tilgjengelig, er viktig for planlegging av framtidige utvidelser.
Det er viktig å ha oversikt over stråleterapi som er gitt til forskjellige pasientgrupper og i hvor stor grad den gitte behandlingen dekker det behovet en har for stråleterapi for denne gruppen. Radiumhospitalet har datasystemer som gjør det mulig å se på antall behandlinger gitt i forhold til kreftforekomsten (insidens) for hver enkelt krefttype. Vedlagt kan en se et dokument om stråleterapi i Helse Sørøst i 2019.
Det ble i 2019 besluttet at det skulle bygges protonsentre ved Haukeland sykehus i Bergen og ved Oslo universitetssykehus. Byggingen av protonsenteret ble startet i 2020 og skal være ferdig i 2025. Protonterapi gir nye muligheter for strålebehandling av kreftpasienter som gir mer presis behandling og mindre bivirkninger for mange pasientgrupper.
Strålebehandlingsmaskiner har gjennomgått en enorm utvikling siden de første røntgenmaskinene ble brukt til strålebehandling på 1930-tallet. Nedenfor ser du en oversikt over alle maskiner som har vært i bruk ved Radiumhospitalet fra 1932 og fram til i dag.
Strålebehandling med røntgenapparater som ga energier opp til 300kV var den viktigste formen for ekstern stråleterapi inntil begynnelsen av 1950-årene
Den første betatronen ble tatt i bruk i 1953 og på 50-tallet var betatronen viktig for utvikling av moderne stråleterapi.
Avanserte lineærakseleratorer kommer med utstyr for forming av strålebunten (MLC) og med avansert bildeutstyr for å sikre at pasienten får optimal behandling.
Instrumentverkstedet ble startet opp samtidig med at forskningsinstituttet ble opprettet i 1954. I de første årene var det stort sett oppdrag for forskningsinstituttet, men etter hvert ble også resten av hospitalet brukere av instrumentverkstedet. Bildet viser en modell som instrumentverkstedeet laget av den første lineærakseleratoren som ble utviklet av Rolf Widerøe (mer om Widerøe nedenfor).
Ellen Gleditsch var en norsk kjemiker som var svært viktig for å skaffe radium til Norge. Gleditsch jobbet sammen med Marie Curie i hennes institutt i Paris. Curie var en polsk-fransk fysiker og kjemiker som vant to Nobelpriser og som var svært viktig for oppdagelsen av og utnyttelsen av radium i begynnelsen av 1900-tallet.
Nedenfor kan du hente opp noen artikler fra OncoNytt som har relasjon til stråleterapi.
Første artikkel er om Rolf Widerøe. Widerøe var en norsk fysiker og ingeniør. Han var sentral i utviklingen av betatroner og lineærakseleratorer som har hatt stor betydning for utviklingen av stråleterapi. Widerøe jobbet etter krigen i Sveits, men hadde nær kontakt med fysikermiljøet på Radiumhospitalet.
Den andre artikkelen er om akseleratorfysikk og beskriver prinsippet for lineærakseleratorer som brukes til stråleterapi idag.
Den tredje artikkelen er om PDT ( Fotodynamisk terapi) og omhandler kreftbehandling med lysbestråling.
Den fjerde artikkelen er om bruk av radioaktive stoff i medisinen både til behandling og diagnostikk.
