RADHIST skal ta vare på alle typer historisk materiale fra Radiumhospitalet. RADHIST presenterer dette materialet for de ansatte, pasienter, pårørende og allmenheten både digitalt og fysisk.
Radiumhospitalet ble etablert som en stiftelse og ble i de første årene finansiert ved hjelp av innsamlingsaksjoner. Det var store innsamlingsaksjoner i 1916, 1931, 1938 og 1951 som ga store inntekter.
Etter hvert måtte staten trå til for å dekke driften og i 1960 ble sykehuset finansiert over Statsbudsjettet. Både sykehusdrift og kreftbehandling har endret seg i de årene sykehuset har eksistert. I boken Historien om Radiumhospitalet kan du lese mer om dette. Velg norsk eller engelsk vesjon nedenfor.
Det er tatt vare på en rekke bilder som forteller historien om Radiumhospitalet fra starten i 1932 og til idag. Noen av disse bildene kan betraktes ved å trykke på knappen nedenfor. Det er bilder av personale, bygninger og utstyr som har vært brukt i forskjellige sammenhenger.
Severin Andreas Heyerdahl og Hans L.C. Huitfeldt var sentrale i arbeidet med å etablere et norsk kreftsykehus. Heyerdahl og Huitfeldt var leger ansatt ved Rikshospitalet som allerede i 1912 hadde tatt i bruk radium til behandling av kreft, og de etablerte i 1913 en egen privat klinikk utenfor sykehuset, Kristiania radiuminstitutt. Begge disse to herrer var sentrale da Radiumospitalet skulle etableres i slutten 1920-årene.
Bildet viser hvordan Radiumhospitalet så ut ved oppstart i 1932. Mer informasjon om utbygginger i forskjellige tidsperioder kan ses ved å velge nedenfor.
Virksomheten ved Radiumhospitalet har vært forskjellig organisert gjennom tidene. Nedenfor er organiseringen og viktige hendelser ved sykehuset og forskningsinstituttet fra 1932 til idag beskrevet mer i detalj.
Hovedvirksomheten i sykehuset kan inndeles i fire: Sykepleie, diagnostikk, kreftbehandling og forskning. Sykepleien omfatter pleie og omsorg for pasient og pasienttilbud. De største diagnostikkenhetene er bildediagnostikk, klinisk kjemisk virksomhet og patologi. De viktigste behandlingsformene for kreft er stråleterapi, medikamentell behandling og kirurgi. Forskning består både av basalforskning og klinisk forskning og i tillegg undervisning og utdanning. Du kan finne ut mer om disse virksomhetene ved å velge nedenfor.
Sykepleie
Sykepleie fra 1932 til idag
Diagnostikkfunksjoner
Diagnostikkfunksjoner ved Radiumhospitalet fra 1932 til 2020
Kreftbehandling
Kreftbehandling ved Radiumhospitalet fra 1932 til 2020
Forskning
Forskning ved Radiumhospitalet fra 1932 til 2020
Det er noen eksterne tjenester som har hatt stor betydning for Radiumhospitalets virksomhet. Tre av disse er Kreftregisteret, Strålevernet (nå en del av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet) og Montebellosenteret.
Kreftregisteret har hatt en nært samarbeid med Radiumhospitalet siden det ble etablert i 1951. Registeret holdt til på Radiumhospitalet, flyttet så til Majorstua og kom tilbake til forskningsparken ved Radiumhospitalet da denne ble bygget i 2014.
Strålevernvirksomheten startet på Radiumhospitalet med oppstart av Statens fysiske kontrollaboratorium ledet av fysikeren Moxnes. I 1961 ble Statens institutt for strålevern (SIS) etablert, og de holdt til på Radiumhospitalet til 1975 da de flyttet til Østerås. De skiftet navn til Statens strålevern i 1993 og er fra 2019 en del av DSA (Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet). Det har alltid vært et tett samarbeid med Strålevernet med faglig utveksling og ved behov for godkjenning av stråleutstyr.
Montebellosenteret ble etablert i 1990 som et rehabiliteringssenter for kreftpasienter etter initiativ fra Radiumhospitalets direktør, Jan Vincents Johannessen. Mange pasienter som har fått behandling på Radiumhospitalet får et opphold på Montebellosenteret for å komme seg etter kreftbehandling.
Kreftregisteret har hatt en nært samarbeid med Radiumhospitalet siden det ble etablert i 1951. Registeret holdt til på Radiumhospitalet, flyttet så til Majorstua og kom tilbake til forskningsparken ved Radiumhospitalet da denne ble bygget i 2014.
Strålevernvirksomheten startet på Radiumhospitalet med oppstart av Statens fysiske kontrollaboratorium ledet av fysikeren Moxnes. I 1961 ble Statens institutt for strålevern (SIS) etablert, og de holdt til på Radiumhospitalet til 1975 da de flyttet til Østerås. De skiftet navn til Statens strålevern i 1993 og er fra 2019 en del av DSA (Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet). Det har alltid vært et tett samarbeid med Strålevernet med faglig utveksling og ved behov for godkjenning av stråleutstyr.
Montebellosenteret ble etablert i 1990 som et rehabiliteringssenter for kreftpasienter etter initiativ fra Radiumhospitalets direktør, Jan Vincents Johannessen. Mange pasienter som har fått behandling på Radiumhospitalet får et opphold på Montebellosenteret for å komme seg etter kreftbehandling.
For å drive kreftforskning kreves det økonomiske midler. Forskning krever lønn til forskere samt penger til utstyr og generell drift. Viktige bidragsytere har gjennom tidene vært Radiumhospitalets legater, Kreftforeningen, Radiumhospitalets forskningsstiftelse (RAD forsk) og Norsk Hydros fond for kreftforskning. Det er ennå slik i Norge at private organisasjoner finansierer mye av kreftforskningen og mange velferdstiltak for kreftpasienter. Den offentlige kreftomsorgen har fremdeles mange «hull».
Radiumhospitalets legater har eksistert som en viktig støttespiller for forskningen på sykehuset og pasientene der. Men først i 2004 ble legatene formelt etablert som en egen organisasjon. Hovedinntekten til legatene er gaver fra pasienter, pårørende, organisasjoner og bedrifter. Dette kommer Radiumhospitalet til nytte ved å finansiere forskning, medisinsk utstyr og andre ting som det offentlige ikke finansierer. Dessuten gir man penger til pasientrettede tiltak som man vet betyr mye for kreftpasientene.
Norsk Hydros fond for kreftforskning er et uavhengig fond som ble opprettet i 1955 i forbindelse med selskapets 50-års jubileum. Bedriften donerte da et betydelig engangsbeløp og et ytterligere engangs ble donert ved 75 års jubileet i 1980. Avkastningen fra de to donasjonene kommer forskningen ved Radiumhospitalet til gode.
Kreftforeningen ble dannet i 1988 ved at «Norsk forening til kreftens bekjempelse» og «Landsforeningen mot kreft» ble fusjonert. Foreningen har helt siden 1950-årene støttet både kreftforskning og velferdstiltak for kreftpasientene.
RADforsk ble etablert i 1986 for å stimulere til at viktige forskningsresultater på Radiumhospitalet kan utvikles videre til produkter. Et samarbeid mellom forskere og industrien har både gitt penger til videre forskning på Radiumhospitalet og til at gode «oppfinnelser» ved Radiumhospitalet har kommet pasienter i hele verden til gode.
Radiumhospitalets legater har eksistert som en viktig støttespiller for forskningen på sykehuset og pasientene der. Men først i 2004 ble legatene formelt etablert som en egen organisasjon. Hovedinntekten til legatene er gaver fra pasienter, pårørende, organisasjoner og bedrifter. Dette kommer Radiumhospitalet til nytte ved å finansiere forskning, medisinsk utstyr og andre ting som det offentlige ikke finansierer. Dessuten gir man penger til pasientrettede tiltak som man vet betyr mye for kreftpasientene.
Norsk Hydros fond for kreftforskning er et uavhengig fond som ble opprettet i 1955 i forbindelse med selskapets 50-års jubileum. Bedriften donerte da et betydelig engangsbeløp og et ytterligere engangs ble donert ved 75 års jubileet i 1980. Avkastningen fra de to donasjonene kommer forskningen ved Radiumhospitalet til gode.
Kreftforeningen ble dannet i 1988 ved at «Norsk forening til kreftens bekjempelse» og «Landsforeningen mot kreft» ble fusjonert. Foreningen har helt siden 1950-årene støttet både kreftforskning og velferdstiltak for kreftpasientene.
RADforsk ble etablert i 1986 for å stimulere til at viktige forskningsresultater på Radiumhospitalet kan utvikles videre til produkter. Et samarbeid mellom forskere og industrien har både gitt penger til videre forskning på Radiumhospitalet og til at gode «oppfinnelser» ved Radiumhospitalet har kommet pasienter i hele verden til gode.
